FN

Anmeldelse - Interstellar

Det nye mesterverket til Christopher Nolan.

Tekst: Andrea Tveiterås, foto: Paramount Pictures

 

Ormehull

Et stykke inn i framtiden har jorden passert et kritisk punkt. Menneskeheten må finne en ny planet for å bo på, og et mannskap blir sendt ut på en romreise for å finne et nytt hjem.

 

De følger sporene av en tidligere ekspedisjon, som dro gjennom et ormehull til ein annen galakse.

 

Tidlig i filmen er det er par mystiske spor, som karakterene reagerer merkelig rasjonelt på- Forklaringen på det kommer mot slutten, i en sekvens som drar sci-fi-aspektene langt.

 

Herlig nysgjerrighet

Matthew McConaughey spiller piloten Cooper, med sitt sedvanlige og slepne Texas dialekt. Han fyller rollen som den skal, både for å utføre handlingene i filmen, og for at vi skal tro på han.

 

Selv om filmen har en spilletid på 2 timer og 49 minutter, virker Interstellar faktisk kort. Nolan lar ikke handlingen puste, men kutter vekk i stedet for å la emosjonell slagkraft oppnå full styrke.

 

Interstellar handler om noe som menneskeheten på et eller annet tidspunkt blir nødt til å forholde seg til. Måten den blir gjort på, virker umulig, men det er digg å drømme stort.

 

Interstellar overgår min fantasi, og derfor er jeg villig til å overse enkelte småfeil og gi filmen terningkast 6.